Seteordfører for noen timer

Idag var mitt første kommunestyremøte etter at jeg flyttet tilbake til Rennesøy. Sakskartet var enkelt med noen orienteringer, søknader og forberedelser til budsjett og rullering av kommuneplanen.

Men flere hadde meldt forfall til dagens møte, blant annet varaordføreren fra Senterpartiet. Rennesøys unge ordfører fra Høyre; Ommund Vareberg valgte dermed å peke meg ut til å ta varaordførerens plass i dette møtet. Kort og godt var jeg sete-varaordfører.

Dette hadde selvfølgelig ingen politisk betydning, men da jeg satte fremme med ordføreren, rådmannen og sekretæren så likte jeg tanken på et Rennesøy som er styrt av Høyre og FrP, fremfor SP-Høyre som idag. Jeg var seteordfører for noen timer. Absolutt noe å føre på CVen.

Herlige sitat fra kommunestyremøtet:

-"Vi har da eiendomsrett her i landet og da skal man ideelt sett få fradele hva man vil fra sin egen eiendom, og ingen skal regulere det."

Nytt styre i Stavanger FpU

Stavanger FpU har avholdt årsmøte og et nytt styre og ny formann ble valgt. Ettersom jeg er ny formann så har jeg lyst å si litt om planene og visjonene jeg har for Stavanger FpU.

Jeg vil oppfylle visjonen om 300 betalende medlemmer. Jeg vil at Stavanger FpU skal være det best skolerte og beste lokallaget i FpU. Jeg vil at Stavanger FpU skal være tydelig representert i Rogaland FpU og alle andre organer vi kan møte i.
Stavanger FpU skal ha gjevnlige kurs, aktiviteter og medlemskvelder i hele perioden.

Og nå som manifestbehandlingen for FpU nærmer seg så skal iallefall Stavanger FpU levere mange fantastiske forslag som fremmer frihet enda mer!

statens usynlige hånd

Man vet om DET og bruker DET i skoledebatter, leserbrev og i samtaler med velgere. Men det er først når man blir utsatt for DET at man irriterer seg over statens usynlige hånd.

Idag er siste dagen i Oslo før jeg flytter hjem til Rogaland og jeg hadde invitert en kompis fra UH til taco og film. - basic film night.
Ettersom jeg hadde glemt krydderpulver til tacoen så stakk jeg på Kiwi for å handle, og tenkte samtidig at det kunne være godt med noen cider til maten. I kassen får jeg selvfølgelig høre at klokken er over åtte og det selvfølgelig er forbudt å selge alkoholholdige varer.

DET kommer i flere former, men denne gangen var DET et tåpelig statlig forbud mot salg av alkohol etter åtte (og ikke minst Vinmonopolet). En usynlig statlig hånd som regulerer våre liv. Dette tåpelige forbudet som er en grov misforståelse av states oppgave hindrer folk å nyte alkohol i hverdagen sin dersom de ikke planlegger dagen sin til statens ønske.

Jeg hadde selvfølgelig masse vin hjemme så det ble en skikkelig tacokveld med Wanted. Bruno og vin.
Goodbye Oslo.
Good to see you again Stavanger

Hvorfor et frihetssystem er riktig

• Her er den første oppgaven jeg skrev til Civita-akademiet. Jeg fikk gode tilbakemeldinger der, men jeg vil gjerne også ha tilbakemeldinger fra andre også:

Hvorfor et frihetssystem er riktig

Frihet for et menneske er ikke det samme gjennom hele livet. Barn er f.eks ikke frie mennesker og bør ikke behandles på lik linje som disse heller. En utdanningspolitikk basert på frihet er moralsk riktig så lenge man oppfyller begge kravene til frihet.

Alle selvstendige og autonome mennesker, heretter kalt frie mennesker bør være frie fra paternalistiske ordninger som tvinger dem til klokskap de selv ikke har bedt om eller kanskje ikke en gang ønsker. En godhjertet vitenskapsmann vil kanskje synes det er trist at det er mange religiøse som holder fast ved tilbakebeviste religiøse dogmer og vil kanskje ha et ønske om å skolere disse religiøse til å forstå de sannheter han måtte besitte. En slik tanke bygger på at han vil andre personer eller aktører deres eget beste som de ikke skjønner. Likevel har han ingen rett til å bruke tvang til å belære disse aktørene selv om det i hans øyne er mer rasjonelt å lære seg de egentlige realitetene i verden.

Når da høyreorienterte overfører dette samme prinsipp til utdanningsvesenet for barn sammenligner de frihetsrettigher for barn med de rettigheter som frie mennesker innehar, noe jeg vil utdype og argumentere mot.Man sier at ingen frie mennesker skal utsettes for den mer ekstreme paternalismen det er å bli opplært utover sin vilje. Dette prinsipp om retten til å si fra seg lærdom om det er ønskelig bygger på at alle frie mennesker selv skal få råde over sitt liv, sin kropp, sitt sinn og ikke minst sin tid. Barn bør derimot være utsatt for en hard og myndig paternalisme som kommer til utrykk gjennom familien og barnets foreldre. Små barn er velsignet gjennom evolusjon til å lytte til sine foreldres råd og oppdragning uten spørsmål. Dersom et lite barn blir fortalt at det ikke skal hoppe utfor en bro stiller ikke barnet spørsmål om dette er til fordel for. Det aksepterer sine foreldres anmodning om å ikke kaste seg utfor en bro.

Likeså er barn velsignet med en nysgjerrighet og læreevne uten like. En evne som barnets familie er pliktet til å nære for å oppfylle barnets positive frihet. Da er vi inne på Isaiah Berlins frihetsbegreper som kommer til nytte når vi skal forklare differansen mellom barn og frie mennesker.

Høyreorientere verdsetter familien som individets første og viktigste kilde til velferd, trygghet og ikke minst kunnskap. Derfor argumenterer gjerne disse mot at barns velferd, trygghet og kunnskapsundervisning i større omfang skal overlates til andre. Høyreorienterte er ikke imot at man bør ha forsikringsordninger, sosiale sikkerhetsnett, skoler og politi for sikkerhetsbevaring. Men høyreorienterte er gjerne imot at det tas beslutninger utenfor familiens og individets mulighet til innflytelse.

Så hvorfor bør ikke barn likestilles med frie mennesker og dermed fritt kunne velge bort sin utdanning ettersom de skal nyte de samme frihetsretthetene? Barn er ikke frie mennesker i undertegnedes øyne. For at et menneske skal kunne betegnes som et fritt menneske må det oppfylle tre krav. Det må være fri fra tvungen påvirkning som det ikke ønsker. Et menneske er heller ikke fritt dersom det er avhengig av et annet menneske eller tredjepart og det må også være i stand til å ta veloverveide beslutninger. Disse beslutningene trenger ikke være rasjonelle i den forstand at de alltid er til personens beste, men mennesket må kunne stå inne for disse beslutningene. Et barn oppfyller ikke disse kravene. For de første så er ikke barn i stand til å ta veloverveide beslutninger som de i ettertid kan stå inne for. Videre er et barn avhengige av sin familie og foreldre for å kunne oppfylle sine behov for sikkerhet, velferd og utdanning. Ettersom et barn ikke kan betegnes å være et helt fritt menneske har de behov den paternalismen foreldre gir dem.

Alle barn har en positiv frihet til å få tilfredsstilt sin kunnskapstørst og fremtidige mulighet til å være i stand til å ta selvstendige valg i et samfunn som respekterer deres negative frihet fra tvang. Høyreorienterte gjør rett i å kritisere et system som tvinger barn inn i systemer som ikke tilfredsstiller barns hunger for kunnskap, dersom de mener at de selv kan gjøre en bedre jobb for å tilfredsstille barns kunnskapstørst. De gjør en grov feil å argumentere ut fra frie menneskers rettigheter dersom de ikke kan garantere for et bedre tilbud for å ivareta barnas positive frihet.

Like problematisk er det når de venstreorienterte prøver å oppfylle barns rett til positiv frihet gjennom tvang og en tredjepart. Denne tredjeparten er som oftest staten ettersom venstreorienterte har en generell mistro til at familier og private kan oppfylle de kravene til trygghet, velferd og kunnskapsformidling et barn har behov for. Dette kommer til uttrykk for at venstreorienterte argumenterer for skolestart for 5-åringer og obligatorisk videre utdanning etter ungdomsskolen. Det er ikke de tilbudene venstreorienterte mennesker lanserer som er kritikkverdige. Videre utdanning og tidlig kunnskapsernæring kan være klokt. Problemet er deres bruk av tvang. Det er familien som har rollen til å påse at barn gjennomfører en god skolegang og får utviklet sitt sinn og klokskap. Særlig kritikkverdig er venstreorientertes ønske om obligatorisk videregående utdanning sett i lys av at brorparten av disse skoleårene blir gjennomført mens mennesket har nådd voksen alder og derfor ideelt sett skal være i stand til å være et fritt menneske i den betydningen som er skissert tidligere.

For å summere og nå en konklusjon må vi tilbake til Berlins frihetsdefinisjoner. For å oppfylle Berlins definisjoner av frihet må familiene være frie til å kunne bestemme over sitt barns skolegang og kunnskapsernæring. Dette forplikter også familiene til å oppfylle barnets rett til positiv frihet. Barnets kunnskapstørst må mettes slik at barnet på sikt kan bli et fritt menneske som er i stand til å oppfylle kravene for å være fritt.

Fylkessamferdselsministere

Rogalendingen Magnhild Meltveit Kleppa har gått fra Kommunaldepartementet og over til samferdselsdepartementet. Det er et internt bytte mellom partilederen i Senterpartiet fra Sogn og Fjordane og Kleppa.
Nyheten om at at samferdselsministeren fremover kommer fra Rogaland fikk representanter fra fylkestinget i Rogaland til å (sitat:) klappe og juble.

- "Klart det betyr noe at hun er fra Rogaland. Det vet sogningene mye om. Kleppa kjenner jo de store utfordringene vi har her."

Jeg er fullstendig enig i at Rogaland har veldig store utfordringer og at vi er blitt neglisjert i altfor lang tid. Det er pga. statens manglende vilje til å bygge infrastruktur at Rogaland i så stor grad har bompenger. Vi har ikke tid til å vente på staten og ordner oss derfor selv.

Problemet her er at politikere fra regjeringspartiene glatt innrømmer at samferdselsministeren tidligere har belønnet sitt eget fylke i stor grad, og de har en like stor forventning om at det skal fortsette nå. Tenk om vi hadde hatt en samferdselsminister som ikke ville vært mest opptatt av broer og tunneler i hjemfylket, men et sammenhengende infrastrukturnett for hele landet?

Nye muligheter

Valget er over for lenge siden og omtrent samtidig gikk bloggen min inn i en midlertidig koma. Når trainee-perioden var over gikk livet over i å finne en ny jobb. Jeg hadde håpet valget i sin helhet hadde gått bedre for FrP og ikke minst de andre borgerlige partiene.
Realitetene er nå likevel at vi har 4 røde år fremfor oss og jeg må finne på noe annet å gjøre. Samtidig går snart leiekontrakten ut for oss her i leiligheten pga. litt for mye festing fra enkelte.

Jeg ser derfor muligheter fremfor hindringer.
Jeg har ingenting som binder meg til Oslo, verken jobb eller leilighet. Det er derfor stor mulighet for at jeg flytter tilbake til Rogaland. Det vil være å komme tilbake til kjente omgivelser, venner, familie, politiske venner og konkurrenter.

Vi får se, men det er meget mulig at jeg kommer til å ta opp "kampen" om et solid verv i Rogaland FpU.

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.
14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.
I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.
Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.